Måltall som katalysator for suksess

Måltall er avgjørende for enhver organisasjon – eller lag – som ønsker å oppnå suksess. De gir ikke bare innsikt i hvordan man presterer, men fungerer også som et kompass for å nå strategiske mål. Det handler ikke bare om tallene i seg selv; det handler om hvordan vi bruker dem til å skape endring, forbedring og resultater.

Som fotballtrener har jeg hatt gleden av å følge et jentelag fra de var seks år gamle til de sto på terskelen til voksenlivet. De første årene var preget av lek, moro og utallige runder med å hjelpe små barneføtter med å knyte skolisser. Jeg kunne ikke da forestille meg at noen år senere ville vi samle inn data om alt fra antall pasninger til løpemeter på trening og kamp. Men slik har utviklingen vært. Data har blitt en del av fotballen, akkurat som det er i mitt profesjonelle arbeid med å foredle og analysere data.

Data er råvaren – Det er foredlingen som teller

I både fotball og arbeidslivet ser jeg data som en råvare. Den har ingen verdi hvis den ikke foredles, settes i en kontekst og brukes til å skape innsikt. Her kommer det frem hvordan data må bearbeides for å bli et verdifullt verktøy, og dette kan illustreres gjennom fire nivåer som reflekterer reisen fra data til handling:

Data – Startpunktet

Data er rå og uorganisert. For jentelaget kunne det være antall meter løpt, skuddkraft, antall pasninger, tid med ball eller mottak med både høyre og venstre fot. Tallene i seg selv sier lite, men de gir et grunnlag for videre analyse.

Informasjon – Struktur og kontekst

Når data struktureres og settes i sammenheng, blir det til informasjon. For eksempel kan vi se hvor på banen løpene skjer, om pasningene er korte eller lange, og om dataene kommer fra kamp eller trening. Mengden data gir oss også muligheter til å lage en benchmark eller gjennomsnitt for laget som vi senere kan bruke til analyse. Det er også viktig å ta hensyn til ytre faktorer som dagsform, motstanderens nivå eller treningsintensitet, men også om vi er i sesong eller oppkjøring. Data må alltid sees i lys av kontekst. Uten denne dimensjonen risikerer vi å trekke feil konklusjoner.

Kunnskap – Forståelse gjennom analyse

Når vi analyserer informasjonen, begynner kunnskapen å ta form. Vi ser hvorfor visse mønstre oppstår, og hva som påvirker prestasjonene. Det kan være at vi slipper inn for mange mål mot slutten av en kamp, så vi burde trene mer utholdenhet, eller at noen spillere presterer bedre i kampsituasjoner enn på trening – eller omvendt. Ved å følge opp på både på individ og lagsnivå kan en over tid avdekke trender. Bruken av spredningsdiagram og radarkart viser hvor på banen pasninger, avslutninger og ballbesittelsen skjer, og se hvordan dette endrer seg over tid innenfor en enkelt kamp eller fra kamp til kamp. Det er ingen løsninger som er "one-size-fits-all." Det å kunne tilpasse treningsintensiteten og taktikken til individet er avgjørende for at laget presterer bedre, akkurat som i arbeidslivet.

Datadrevet – Strategiske beslutninger

På det høyeste nivået brukes kunnskapen til å ta strategiske beslutninger. I fotballverdenen kan dette handle om å planlegge belastningen slik at spillerne unngår skader, men samtidig utvikler seg. For jentelaget kunne det bety å veksle mellom harde treninger og dager med lettere belastning, slik at kroppen får tid til å restituere. Det gir oss muligheter til å kunne se hvilke løsninger som gir best resultat for hver enkelt, og planlegge med riktig intensiteten og fokus områder for hver enkelt og for laget som helhet. Dette minner meg om arbeidslivet, der datadrevne beslutninger hjelper oss å balansere ressurser og resultater, og gir oss muligheter til å ta beslutninger basert på innsikt og ikke magefølelsen.

Måltall som verktøy for lagets filosofi

Måltall er mest effektive når de reflekterer lagets filosofi og mål. I vårt tilfelle handlet det aldri om å bli det beste laget, men om å skape et miljø hvor jentene trivdes, utviklet seg og bygget mestringsfølelse, og la grunnlaget for å ta det neste steget. Måltallene våre handlet om å støtte denne filosofien og ga oss konkrete verktøy for forbedring:

• Løpemeter med og uten ball: Innsats og arbeidskapasitet.
• Sprintdistanse og toppfart: Intensitet og fysiske toppnivå.
• Ballberøringer med høyre og venstre fot: Involvering og ballbesittelse.
• Pasninger og mottak med høyre og venstre fot: Teknisk ferdigheter og involvering.
• Fremoverrettede pasninger: Initiativ fremover, målt pr sone på banen.
• Gjenvinning av ball: Defensiv forståelse og intensitet i presspillet.
• Avslutninger innenfor 16 meter: Hvor ofte vi kommer i scoringsposisjon.

Disse målingene har ikke bare styrket laget på banen, men også lærte oss verdien av kontinuerlig forbedring og tilpasning. Det gir også jentene muligheten til selv å følge opp egne prestasjoner og ta grep om de ønsket å forbedre seg.

Fra fotballbanen til organisasjonen

Prinsippene som skapte fremgang på fotballbanen, er de samme som gjelder for organisasjoner. Akkurat som vi analyserte pasninger og skudd for å utvikle laget, kan bedrifter bruke måltall til å forbedre prestasjoner. Måltall bør alltid knyttes til strategiske mål og verdier, og det handler om å forstå hvilke måltall som er mest relevante for strategien og hvordan de kan brukes til forbedring.

• Støtte strategien: Som i fotball, må måltallene gjenspeile det vi prøver å oppnå, enten det handler om vekst, innovasjon eller trivsel.
• Engasjere teamet: Når alle forstår hvordan deres innsats bidrar til helheten, skapes en felles eierskapsfølelse.
• Fremme læring og forbedring: Måltallene bør brukes til å identifisere svakheter og muligheter for vekst.
• Inspirere handling: Måltall skal aldri bli passive rapporter, men et utgangspunkt for konkrete tiltak.

Ved å bruke måltall riktig, kan både et fotballag og en organisasjon forstå hva som fungerer, og hvilke områder som må forbedres. Det handler ikke bare om å måle, men om å bruke innsikten til å skape endring og utvikling.

Det som måles, blir gjort

Som både trener og fagperson har jeg erfart at måltall er som et kompass – de viser retningen, men det er opp til oss å ta stegene fremover. Måltall i seg selv er aldri målet, men de kan gi oss innsikten som trengs for å skape fremgang. Det handler om å sette dataene i bevegelse – fra tall til handling, fra informasjon til innsikt, og fra innsikt til suksess.

Kilde til inspirasjon: Transforming Performance Measurement av Dean R. Spitzer